Avkjørsel - privat avkjørsel fra offentlig vei

Skal du bygge eller flytte en avkjørsel fra en offentlig vei, må du søke om tillatelse. En søknad om avkjørsel blir vurdert med utgangspunkt i trafikksikkerhet og veiens transportfunksjon. Søknad om avkjørsel behandles av enten av Statens vegvesen eller kommunen. Dette gjelder avkjørsel som ikke er del av en byggesak. I så fall behandles den i byggesaken.

Grunneiere og utbyggere

Avkjørsel er enhver tilknytning mellom offentlig vei og privat eiendom. Som avkjørsel regnes også tiknytning for fotgjengere. Avkjørselen må bygges i henhold til kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan og retningslinjer gitt av staten og kommunen.  Hvis området ikke er regulert eller planen ikke inneholder avkjørsler, behandles søknaden etter veglovens bestemmelser.

Søknad om avkjørsel
Nabovarsel
Søknad om avkjørsel

Statens vegvesen

Hvis området ikke er regulert eller avkjørsel ikke inngår i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplanen, se vegloven (§§ 40-43) med forskrifter. Se ellers plan- og bygningsloven § 27-4.

Plan- og bygningsloven
Forskrift om avkjørsler fra offentlig veg
Forvaltningsloven
Forskrift om behandling av avkjørslesaker for riksveg
Veglova

I søknaden må du blant annet:

• oppgi adressen eller gårds- og bruksnummer til eiendommen det søkes for.
• markere hvilken offentlig vei du ønsker avkjørselen skal tilknyttes.
• sjekke om det finnes kommune- eller reguleringsplan for området
• legge ved en situasjonsplan for eiendommen som viser:

1. bygninger
2. plassering av avkjørsel med tilknytning til offentlig vei
3. snumuligheter
4. eventuell biloppstillingsplass

• gi en beskrivelse av hvorfor du søker om ny eller endret avkjørsel
• oppgi forventet trafikkmengde i avkjørselen og om det er person- eller lastebil som skal benytte avkjørselen
• oppgi varighet hvis avkjørselen kun skal være for en begrenset periode.

Situasjonskart der avkjørselen er inntegnet.

Nabovarsel.

Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken. Deretter fattes det et vedtak. Vanligvis får du en begrunnelse samtidig med vedtaket. Du får alltid en begrunnelse hvis det kan tenkes at du blir misfornøyd med vedtaket. Hvis begrunnelsen ikke følger med, kan du få den ved å henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utløper.

Kommunen skal behandle saken så snart som mulig. Hvis saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal du ha skriftlig beskjed om grunnen til dette. Du skal samtidig få opplyst når det antas at vedtaket blir fattet.

Hvis søknaden blir avslått, kan du klage på vedtaket. Fristen for å klage er tre uker fra du mottok vedtaket. Klagen sendes til den instansen som har fattet vedtaket. Klagen må være begrunnet. Kommunen vil kunne gi deg veiledning.

Hvis søknaden er behandlet etter plan- og bygningsloven, kan du klage  til statsforvalteren. Klagen sendes til den instansen som har fattet vedtaket. Hvis saken behandles etter vegloven, er det kommunens egen klagenemnd som er klageinstans. Før klageinstansen behandler saken, skal den instansen som gjorde vedtaket, vurdere om det er grunn til å endre det. Hvis vedtaket opprettholdes, går saken videre til klageinstansen.