Selv om formålet er formulert som en "helthetlig byutvikling i Kirkenes, i i tråd med nasjonale mål og retningslinjer og kommunale overordnede føringer", er det vanskelig å få et konkret grep om hva man ønsker å få ut av selve fortetningsstrategien. Hva betyr dette for vår plan/by, og hvilke målsetninger er det som faktisk ligger til grunn?. Om man forstår målene tydeligere, er det lettere å diskutere løsninger.
Dersom den "helhetlige" byutviklingen kun dreier seg om det avgrensede området, omtalt som sentrum, er det kanskje en noe snever og begrenset tilnærming mht målområdet. Strengt talt burde man kanskje tatt med seg hele området fra Førstevann, og inklusive Prestefjellet, Langøra, Prestøya, Myraområdet og Haganes. Det bor og lever en betydelig andel mennesker i denne regionen.
Setter man disse menneskene i kobling med hva man ønsker å oppnå med en sentrumsplan/fortettingsstrategi - har man litt større ressursbase og spillerom. Selv om man tar utgangspunkt i eksisterende sentrum, kan man da tenke en langsiktig og helhetlig utvikling der en knytter sammen den mye omtalte Hurtigrutekaia til byen over tid – men starter med fortetning av selve sentrum. En slik tilnærming kan brukes til blant annet å utvikle arealene fra sentrum mot Handelsparken til å bli helhetlig og sammenhengende. Utover langsiktighet, må planen henge i hop med den overordnede arealplanen - da det trolig i framtiden vil kreve nye areal for industriutvikling mm. I dag har vi en betydelig andel industri inne i "bykjernen" - altså tett på sentrum. I framtiden kan dette være spennende arealer for annen type næringsutvikling, en trend vi også ser i andre byer – der gamle industriarealer nå er moderne og innbydende næringsarealer for «mykere» næring (handel, service, turisme, kontor/admin – etc). Spesielt kan man tenke seg at havnefronten nedenfor Amfi, mot Thon/Hinkefjæra, kan utvikles effektivt i sammenheng med opplevelsesnæring koblet opp mot skips- og båttrafikk.
Et av hovedmålene for selve sentrumsutviklingen bør være å skape mer liv i bykjernen. I så måte bør en også se litt på gunstig næringssammensetning og bruk av bygg. Om en ønsker, det tidligere ordfører Rafaelsen omtalte som kveldsøkonomi – trolig med forankring fra Træna/Nordlan - er man avhengig av å ha en bolig og byggstruktur i sentrum som gjør det attraktivt å etablere seg her (Se fks denne om «kveldsøkonomi» https://www.regjeringen.no/contentassets/76daff482cfc44a79d5ecfa145300ec3/strategi-for-kultur-og-reiseliv-2019-kud-og-nhd.pdf ).
I så måte er det kanskje ikke mer kontorer som er åpent fra 8-16.00 som er den viktigste løsningen, men arealer som bidrar til aktivitet, kulturtilbud, handel og service sammen med boliger som bidrar til å løfte og inspirere oss mot målet. Naturligvis har også kontorer, parkeringsplasser inne i miksen – men det er ikke der hovedutfordringen ligger på kort sikt. Trolig bør «bakkeplan» i større grad forbeholdes til «aktivitetsskapende» næring og mindre kontor. Vi kan lære mye av andre byutviklingstiltak, og denne tv-produksjonen om «Oslo – den nye byen» inspirerer og viser hvordan man kan gjenbruke områder til passe inn i det moderne: https://tv.nrk.no/program/KOID75007014
Lignende tiltak finner man i Trondheim (Solsiden, Lade, Brattøra), Drammen, København mm. Vi trenger ikke bygge alt nytt, men vi kan revitalisere og utvikle mer av den ressursbanken vi allerede besitter. Slik får vi også vårt eget unike – urbane - særpreg på byen.
Hjerneflukt er vårt største problem. Unge mennesker, jmf «Konjunkturbarometer, Ungdommens Nordområdemelding, Agenda Nord-Norge mfl, ønsker urbane kvaliteter (altså samfunn med møteplasser, kveldsøkonomi og begrenset industriell avtrykk i byen) – men gjerne også nærhet til natur og friluft. Sør-Varanger har alle muligheter til å utvikle seg i denne retningen, men da må vi også tørre å tenke helhetlig og gjerne annerledes. Det å utnytte og videreutvikle eksiterende arealer har mye for seg, der eksempelvis Pike på Broen har løftet fram en liten skjult skatt i form av «smuget i sentrum». Slike smug tilfører ofte skjulte kvaliteter i bymiljøene, dersom de får mulighet til å utvikles og ikke brukes som lagring, parkering og søppelplass. Derfor bør fortetningsstrategien også se på muligheten for å utnytte alle arealer som mulige ressurser for kultur, aktivitet, møteplass, næring mm. Aktiviteter løser gjerne ut flere aktiviteter, og i så måte er tilretteleggelse for aktivitetsproduksjon ekstremt viktig. Igjennom en systematisk tilnærming kan Kirkenes gå fra å være ha en noe grå og fragmentert bykjerne, til en helhetlig by med et levende sentrum.
Vi må stake ut retning og tilrettelegge for framtidige aktiviteten vi ønsker å se! Planutkastet begrenser ikke en slik retning. Dog, jeg oppfatter heller ikke at den setter nødvendig fart på de lengre og helhetlige og visjonære målsetningene (all den tid jeg sleit litt med å finne dem) – men den kan være en fin start om en tar med noen elementer som setter retning og skaper helhetlig forståelse.
Kenneth Stålsett2021-08-18 16:30:23
[Svar]
Link
