Generalkonsul Øyvind Nordsletten ga en innføring i hva den nye grenseavtalen innebærer,
og hvordan grenseboerbeviset i praksis vil være for russiske grenseboere som ønsker å besøke Norge. De vil få utstedt et unikt ID-kort med digital informasjon som kan benyttes ved grensepassering. Generalkonsul Igor Bulaj fortalte at norske grenseboere vil kunne søke om å få et visum som klistres inn i passet på tilsvarende måte som dagens visum.
Varaordfører Tove Alstadsæter kom i sitt åpningsinnlegg inn på viktigheten av å være både et godt vertsskap og gode gjester, og at respekt, toleranse, kunnskap og vitebegjær er gode grunnsteiner for å styre utviklingen i riktig retning.
Politiet, ved stasjonssjef Hans Møllebakken, stiller seg positiv til de nye avtalen. Det vil medføre økt arbeidsmengde,
behov for nytt utstyr og bemanning, men de håper å få det på plass til ordningen trer i kraft, sannsynligvis seint i vår eller tidlig i sommer. Kirkenes Tollsted ved Raymond Vælitalo vil få tilsvarende utgifter som politiet. Men understreker med et glimt i øyet at der andre instanser vil gi lettelser for grenseboerne, så kommer tollen til å følge akkurat samme regelverk som tidligere. Grensekommissær Ivar Sakserud ser positivt på den nye avtalen, og peker på at russere er et folk som er glad i å bruke naturen, og at vi må være klare for å dele også turområdene våre, bær og fisk med russiske grenseboere. Og i det ligger det en stor informasjonsutfordring. Leder for Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen kommenterte at han ønsker seg mindre politi på grensen, og ikke mer. Han var fornøyd med at man tar i mot moderne ID-kort for russiske grenseboere, men utfordret Justisdepartementet på å bli enda mer smidige for å støtte en god utvikling.
Rektor ved Kirkenes videregående skole, Trond Hansen, fortalte om skolens arbeid med å etablere internasjonal linje, og hvordan åpnere grenser vil gi et bedre rekrutteringsgrunnlag. Ideelt sett ønsker de å rekruttere ungdom
fra hele Barentsregionen, men det er et stykke igjen å få på plass gode avtaler som gjør det lettere å få oppholdstillatelse. Hansen pekte særlig på viktigheten av å utvikle yrkesfaglig kompetanse i samarbeid med russiske skoler. Jørn Malinen, Rema1000 Kirkenes, representerte handelsstanden, som kanskje er en av de bransjene som i tillegg til grensemyndighetene i størst grad har tatt pulsen på grensetrafikken. Han kunne fortelle om en utvikling som har gått fra å være varmestue for sjøfolk som ikke handlet nå har dreid over til at russiske besøkende er en veldig viktig kundegruppe. De står stadig sterkere som forbrukere, og utfordringen til Rema 1000 er å ha nok varer til alle. Det å ha russiskspråklige blant de ansatte har blitt en viktig strategisk kompetanse, som alle butikker i grensesonen bør ha. Redaktør Randi F. Andreassen, Sør-Varanger avis, viste til avisens innsats for å bygge et felles mediebilde i grenseregionen, med første Sør-Varanger avis på russisk så tidlig som i august 1990. I dag merker den en dreining mot at russisk næringsliv nå ønsker å bruke avisen til markedsføring rettet mot norske kunder. Den russiske foreningen ved Ljubov Limstrand uttrykte utelukkende positive holdninger til innføringen av grenseboerbevis. Grenseveteranen Karin Danielsen fikk siste ord blant de inviterte innlederne. Med sin erfaring fra anleggsliv langs Pasvikelva under dambyggingen på 60-tallet til skolesamarbeid, russiskstudier og soroptimistenes samarbeid med sykehuset i Nikel, så har hun et bredt overblikk over utfordringene. Hun pekte på at en sak var språkkunnskap, men at kulturforståelse er vel så viktig. Danielsen foreslo at en informasjonsbrosjyre på norsk og russisk bør følge grenseboerbeviset.
Etter panelpresentasjonene ble det åpnet for debatt. Noen spørsmål kom mens mikrofonene var på, men interessante samtaler fortsatte omkring bordene også etter at seminaret var avsluttet. Arrangørene ved Kirkenes kompetansesenter, Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø, Barentsinstituttet, takker både innledere, paneldeltakere og publikum for deltakelsen, og håper at debatten vil fortsette.
