Det har vært satt fokus på temaet kulturbasert næringsutvikling i mange sammenhenger i det siste, i offentlige planer og dokumenter og som mulighetenes område for små og større virksomheter.

Kulturbasert næringsutvikling er tatt frem som det området som skal bidra til vekst og utvikling i både desentrale og sentrale strøk.

Det handler om å skape ett nytt rom for kommunen vår i den globale nåtiden. På den ene siden feier globaliseringen inn over oss med stor kraft, og visker ut tidligere sterke kulturelle grenser. Vi blir påvirket av mer og mer det samme, og derfor blir vi og mer og mer like.

Men samtidig ser vi også en annen prosess, for etter hvert som vi blir like, oppstår det også ett sterkere behov for det som ikke er så likt og standarisert. Det lokale, det spesielle, og det særegne, er i vinden som aldri før. Ett eksempel kan være Norsk tradisjonsmat som nå er blitt "inn" og populært. Vi snakke om gamle tradisjoner som vekkes opp igjen. Vi søker mer spesielle opplevelser, og som, turister søker vi det helskapelige lokale uttrykket.

I den lokale kulturen og kunnskapen kan det ligge grunnlag både til ny identitet og til nye produkter som samtia etterspør. Men der vi før så etter kvantitet og standarisering, må vi nu leite etter kvalitet og det spesielle. Hva har vi som ikke andre har ? Hva er et som gjør vår kommune spesiell ? Hva kan vi -som få eller ingen andre kan ?

Sør varanger er i seg sjøl et globalisert samfunn, utifra den gamle og den nye flerkulturelle virkeligheten. Og det gir store muligheter for utvikling av en særegen identitet som kan frembringe vekst i kulturbaserte næringer. Det flerkulturelle er jo en ressurs og ikke ett problem.

Kultur er forankret hos mennesker. Mennesker er forankret på steder. Utvikling av kultur som næring handler om å skape økonomisk vekst på bakgrunn av lokale menneskelige og samfunnsmessige ressurser. Kulturell utvikling kommer innenfra, i motsetning til havneutvikling som bare handler om at vi tilfeldigvis har en gunstig lokalisering. Utvikling av kulturbasert næring er i realiteten et spørsmål om vi er sterke og flinke nok til å løfte oss selv som samfunn ,- eller er vi så svake at det eneste grunnlaget for utvikling er at vi tilfeldigvis har en gunstig plassering i forhold til naturressurser som mineraler, olje og gass.

Det her leder igjen til spørsmålet om vi skal være et U-land hvis eneste oppgave er å levere råvarer til verdensmarkedet eller om vi også har noe mer å bidra med. Vi er samlet her i dag for å lære, diskutere og få innspill til hva vi kan gjøre for å være med å skape den her positive utviklingen.

Og det er meg en glede å få åpne det her seminaret, måtte dagen bli god