I planprogrammet for landbruksplanen står det at planen skal brukes som hjelpemiddel for å forvalte de lokale virkemidlene, bl.a. gjennom at det utarbeides rammer og retningslinjer, slik at politikere og saksbehandlere får et styringsverktøy i behandlingen av landbruksrelaterte saker. Videre kan planen bidra til økt aktivitet og nye tiltak innen landbruksnæringene.
Arealutfordringer
Om en ser på styrker og svakheter og muligheter og utfordringer (SWOT) for de tre næringene, ser en også at de har noen fellestrekk. I all landbruksproduksjon er tilgang til arealer viktigste faktor for å dekke opp befolkningens grunnleggende behov for mat og materialer, og behovet for arealer til landbruket øker i takt med befolkningsutviklinga. Samtidig er det behov for arealer til nye boliger, næringsvirksomhet, industriområder og byutvikling. ”Kampen om arealene” beskriver en av de viktigste utfordringene vi i dag står overfor, og god arealforvaltning er en av kommunens største landbruksutfordringer.
Presset på å ta i bruk reindriftas beiteområder til andre formål har økt betydelig de siste åra, og reindrifta opplever at de får færre og færre tilpasningsalternativer i forhold til beitebruken. For skogen er det først og fremst verneinteresser som legger beslag på betydelige skogarealer. Jordbruket har mista betydelige beitearealer som resultat av rovviltforvaltninga, men ellers opplever jordbruket, med sin beliggenhet stort sett utenfor pressområdene, ikke samme konkurranse om arealene. Det kan oppstå arealbrukskonflikter primærnæringene imellom, men de siste åra har det vært en positiv utvikling med stadig færre konflikter.
Rekruttering
De tre næringene har også felles utfordring med hensyn til rekruttering. Sør-Varanger har god sysselsetting generelt, og kombinert med at stadig flere tar lange utdanninger, kan primærnæringene lett tape i rekrutteringskampen dersom landbruksnæringene ikke fremstår som attraktive og konkurransedyktige nok. Utfordringa forsterkes også av flere søker mot befolkningssentrene når de skal etablere seg. Landbruksnæringene opplever det som avgjørende for rekruttering og videre utvikling at distriktene beholder viktige tilbud som skole, barnehage, butikk og alternativ sysselsetting for eventuell partner.