Ved akuttbehov utenom åpningstid kontakt Barneverntjenestens akuttvakt 413 93 166

På bakgrunn av gjentatt sjikanering fra skjult nummer, har barneverntjenesten besluttet å ikke besvare henvendelser gjort med skjult nummer. Det oppfordres likevel til å kontakte barnevernvakten ved akuttbehov.

Kontakt informasjon

Alarmtelefonen for barn og unge – 116 111
Den nasjonale alarmtelefonen for barn og unge er døgnåpen.
Les mer om Alarmtelefonen for barn og unge.

Barneverntjenestens akuttvakt 413 93 166
Akuttvakttelefonen er betjent fra klokken 15:00-08:00 på hverdager og døgnåpen i helger og på helligdager.

Når bør jeg ta kontakt:

Ta kontakt dersom du selv eller noen du kjenner blir utsatt for:

• Vold eller er vitne til vold
• Trusler
• Seksuelle overgrep
• Rus hos foreldre eller ungdom
• Omsorgssvikt

• Barneverntjenesten er en lovpålagt tjeneste. Ansvar og oppgaver finner du i Lov om barnevern (barnevernsloven) - Lovdata
• I Sør-Varanger kommune er barneverntjenesten lagt under kommunalsjef for oppvekst. Barneverntjenesten jobber for en bedre tverrfaglig innsats slik at hvert enkelt barn og familie får raskere og profesjonell samhandling mellom tjenestene.

Du kan kontakte barnevernstjenesten når du trenger råd og veiledning, ikke har det bra i familien din, har mistanke om omsorgssvikt eller ønsker å sende inn en bekymringsmelding

Barnevernet foreslår hjelpetiltak som vil gjøre situasjonen bedre for barnet. De fleste barna får hjelp hjemme hos foreldrene. Hjelpen kan eksempelvis være råd og veiledning, støtte til fritidsaktiviteter, barnehageplass, støttekontakt, besøkshjem eller tilsyn i hjemmet. I enkelte saker får barnet plass i fosterhjem eller på institusjon.

Det er foreldrene som har ansvar for å gi sine barn omsorg. Men hvis de ikke får det helt til, skal barnevernet hjelpe til slik at barn og unge får omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter.

Barnevernet arbeider for barnets beste. Hvis barn og foreldre har interesser som går mot hverandre, er det hensynet til barnet som er avgjørende. Dette er nedfelt i Grunnloven.

Barneverntjenesten skal:

Søke å avdekke omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette ved å:

• Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.
• Bidra til at barn og unge som tjenesten får kontakt med, får trygge oppvekstvilkår
• Ivareta barn og unges rettigheter i alle tjenestens saker
• Styrke foreldrenes omsorgsevne der dette er hensiktsmessig og riktig
• Bidra til at barn og ungdom som tjenesten har kontakt med, har trygg og stabil voksenkontakt
• Bidra slik at barn, ungdom og familier får nødvendig og hensiktsmessig hjelp fra andre instanser.

Greit å vite

• Du kan alltid drøfte saker med barnevernet anonymt.
• Barnevernet er avhengig av bekymringsmeldinger utenfra for å kunne hjelpe barn som har det vanskelig.
• Barnevernet mener at det nesten alltid er best for barn å bo sammen med foreldrene sine.
• Lov om barnevern (barnevernsloven) - Lovdata

Er du bekymret for et barns omsorgssituasjon?

Alle som bekymrer seg for et barns utvikling eller omsorg kan ta kontakt med barnevernstjenesten. Din bekymringsmelding kan være svært viktig for barnet det gjelder. Å komme tidlig i gang med hjelp er viktig, og kan forhindre at vanskelighetene blir for store.  

Det er vanlig å frykte at man overreagerer eller overtolker bekymringsverdige signaler. Mange lurer på om det de ser kanskje ikke er alvorlig nok, eller om en melding kan skape unødige problemer.

Det er barneverntjenestens oppgave å vurdere bekymringer, og om hjelp er nødvendig. Din oppgave er å sørge for at barneverntjenesten får vite om barnet som har det vanskelig.

Skoler, barnehager og andre offentlige instanser har plikt til å kontakte barneverntjenesten dersom de vurderer at det er grunn til bekymring.

Må jeg alltid oppgi navnet mitt?

Du er ikke nødt til å oppgi navn når du kontakter barneverntjenesten. Du kan drøfte saker anonymt. Barneverntjenesten vil likevel helst at du sier hvem du er, fordi det gir saken troverdighet.

Vi ønsker at det skal være lav terskel for å ta kontakt med oss.

Hva skjer når jeg kontakter barneverntjenesten med min bekymring?

Du kan drøfte bekymringen med en barnevernkurator, og sammen kan dere finne ut hvem som best kan hjelpe deg videre i kommunen.

Man kan bli enige om å opprette bekymringsmelding. Barneverntjenesten har frist på en uke til å avklare meldingen. I løpet av denne uken kan de kun kontakte deg, barnet og dets foresatte.

Barneverntjenesten må beslutte om saken skal tas inn til undersøkelse eller om meldingen skal henlegges i løpet ei uke.

Dersom bekymringsmeldingen tas inn i barneverntjenesten til undersøkelse, skal undersøkelsen vanligvis ikke vare lenger enn tre måneder.

I løpet av undersøkelsen snakker ansatte i barnevernet med både foreldre og barnet. De kommer vanligvis også på hjemmebesøk for å få et nærmere inntrykk av familiesituasjonen.

Når undersøkelsen er ferdig, avgjør barneverntjenesten hva som skal gjøres videre for å hjelpe familien. I noen tilfeller avsluttes saken etter undersøkelsen.

Slik kan du gi en bekymringsmelding

Bekymringsmelding på telefon: 78 97 75 11

Bekymringsmelding til barnevernet (ks.no)

Skjema for bekymringsmelding til utskrift:  Du kan trykke her for å få opp skjema for melding

Som barn skal du ha det godt hjemme. Du skal kjenne deg trygg og merke at de voksne du bor sammen med er glade i deg.

Barnevernet kan hjelpe barn og deres familier som har det vanskelig. Noen ganger kan mamma eller pappa ha det veldig vondt og vanskelig inni seg. Det kan også være at de krangler veldig mye, drikker mye alkohol eller bruker piller eller andre ting som gjør at de forandrer seg veldig. De kan ha problemer som gjør at de ikke klarer å passe godt nok på deg. Andre ganger kan det være at du blir mobbet, krangler med andre barn eller hjemme, eller at du ikke har det så bra som du skal.

Du kan kontakte barnevernstjenesten ved å:

• Ringe 78977511 eller sende e-post til barnevernet@svk.no
• Be en voksen hjelpe deg, som for eksempel læreren eller treneren din, helsesykepleier på skolen eller en annen voksen som du stoler på.

Voksne kan også ta kontakt med oss for å be om hjelp, eller si i fra dersom de tenker at et barn trenger hjelp til å få det bedre.

Har du det vanskelig hjemme?

Som barn skal du ha det godt hjemme, du skal kjenne deg trygg og merke at de voksne du bor sammen med er glad i deg. Barnevernet kan hjelpe barn og deres familier som har det vanskelig. Noen ganger kan mamma eller pappa ha det veldig vondt og vanskelig inni seg. Det kan også være at de krangler veldig mye, drikker mye alkohol eller bruker piller eller andre ting som gjør at de forandrer seg veldig. De kan ha problemer som gjør at de ikke klarer å passe godt nok på deg. Andre ganger kan det være at du blir mobbet, krangler med andre barn eller med dem hjemme, eller at du ikke har det så bra som du skal.

Vi kan hjelpe deg

I barneverntjenesten snakker vi mye med barn og ungdom. Vi synes det er veldig viktig at vi får snakket med deg dersom du ikke har det bra. Vi vil avtale med deg, når det passer best at vi snakker sammen og hvor vi skal møtes. Vi vil snakke med deg om hvordan du har det og hvordan vi best kan hjelpe deg. Vi snakker også med mamma og pappa om hvordan de tror du har det. Det kan ofte være lurt at vi snakker med læreren din eller andre som kjenner deg og som kan være med å fortelle hvordan de tror du har det, og hvordan vi kan hjelpe.

Sammen med deg og familien din finner vi ut hvordan vi kan hjelpe dere. Det er mest vanlig å få hjelp hjemme i familien. Foreldre kan få hjelp med de vanskene de har og dere kan få hjelp til å få det bedre sammen.

Du og familien din kan for eksempel få:

• En person som kommer hjem og gir foreldrene dine råd om hva de kan gjøre så du får det bedre (familieveiledning).
• Noen å snakke med.
• Ulike tiltak som kan gjøre at fritiden din blir bedre.
• Delta i en gruppe sammen med andre barn der dere gjør hyggelige aktiviteter sammen (støttekontaktgruppe).
• En familie du kan være hos noen helger etter at dere har blitt kjent med hverandre (besøkshjem).

Vi kan også sammen finne på noe annet som kan hjelpe.

Det er ikke alltid barnevernet som kan hjelpe deg og familien din best. Da kan vi snakke med andre som kan hjelpe på en bedre måte.

Hvis du har det veldig vanskelig hjemme, kan det hende at det ikke blir bedre selv om vi hjelper til. Da må vi se om det vil være best for deg om du bor et annet sted enn hjemme en stund. Da vil vi planlegge dette sammen med deg.

Vi vil prøve å finne noen i din familie eller noen andre du kjenner som du kan bo hos. Noen ganger finner vi ikke det, og da finner vi en annen familie som ønsker å passer på deg, som om du var deres barn. Det kalles fosterhjem. Noen ganger kan ungdom bo på institusjon. Da bor ungdom sammen med en eller to andre ungdommer i et hus. Her jobber det voksne som passer på ungdommene. Ungdommen går på skolen sin og driver med vanlige fritidsaktiviteter.

Alle barn som bor i fosterhjem eller på institusjon pleier å få besøk av familien sin eller dra hjem på besøk.

Din mening er viktig

Vi vil alltid høre på dine meninger. Det som er viktig for deg må vi prøve å få til. Når barneverntjenesten foreslår hjelp, må vi høre på både barn og voksne og bruke det vi vet om hva som er bra for barn.

Er du over 15 år har du lik rett som mamma og pappa til å klage på det vi bestemmer. Da kan du ta kontakt med oss. Vi kan hjelpe deg med å skrive klagen. Hvis vi ikke forandrer mening, skal vi noen ganger sende den til et sted (Fylkesmannen) som sjekker om barnevernet gjør det de skal. Fylkesmannen må bestemme seg for om de er enige eller uenige med deg og/eller foreldrene dine.

Barnevernstjenesten kan hjelpe familier der barn har behov for en bedre daglig omsorg eller når det er vanskelig mellom barn og foreldre.

Alle, også foreldre og barn, kan ringe eller skrive til barneverntjenesten å be om hjelp eller fortelle at de er bekymret for et barn. En slik henvendelse kalles bekymringsmelding.

Bekymringsmelding

Dersom foreldre og/eller barn/ungdom selv tar kontakt med barneverntjenesten, snakker vi alltid med dem. Sammen finner vi ut om barneverntjenesten er rett hjelpeinstans eller om andre hjelpetjenester kan gi bedre hjelp. Barneverntjenesten er behjelpelig med å kontakte disse ved ønske om det.

Når vi får en bekymringsmelding fra andre om omsorgsituasjonen til et barn eller en ungdom, må det innen en uke bestemmes om familiens situasjon skal undersøkes. Dersom barneverntjenesten finner ut at det ikke er grunnlag for undersøkelse av barnets omsorgsituasjon henlegges meldingen. Dersom barneverntjenesten finner ut at det kan være grunn til å bekymre seg over barnets omsorgsituasjon så åpnes det en undersøkelse hos barneverntjenesten.

Undersøkelse

I undersøkelsen vil vi bruke tid på å bli kjent med barnet/ungdommen og familien. En undersøkelse kan ta inntil tre måneder. 

I disse månedene kan vi be om å få beskrivelser fra andre som kjenner barnet/ungdommen eller familien, for eksempel helsestasjon, barnehage, skole, fastlege og politi.

I løpet av undersøkelsen skal barneverntjenesten vurdere hva som kan være riktig hjelp å tilby familien.

Dersom barneverntjenesten ikke er rett hjelpeinstans eller familien takker nei til hjelp fra barneverntjenesten, vil undersøkelsen henlegges.

De aller fleste familiene takker ja til tilbud om hjelp

Hjelpen kan for eksempel være

• Familieveiledning
• Noen barnet kan snakke med
• En barnegruppe som gjør hyggelige aktiviteter sammen (støttekontaktgruppe).
• Besøkshjem, hvor barnet kan være noen helger

Vi kan sammen bli enige om andre former for hjelp. Det lages en plan for den hjelpen som skal gis, og dere har rett til å få både planen og vedtak skriftlig. Både barn over 15 år og foreldre har mulighet for å avslutte samarbeidet når de ønsker.

Klagemulighet

Familien har krav på en begrunnelse for vårt vedtak. Både foreldre og barn over 15 år har mulighet for å klage på vedtak til fylkesmannen. Det kan være avslag på hjelp eller at familien mener de får feil hjelp.

Der barneverntjenesten vurderer at barnet lever i en alvorlig omsorgssviktsituasjon, kan Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker fatte vedtak mot foreldrenes vilje. Vedtaket kan være at barnet skal bo i fosterhjem eller på institusjon. Foreldre og barn over 15 år har da rett på å få dekket utgifter til advokat.

Lov om barnevern (barnevernsloven) - Lovdata

Opplysningsplikt og adgang til å gi opplysninger

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For at barnevernet skal kunne ivareta denne oppgaven er barnevernet avhengig av at andre som kjenner barnets situasjon melder fra til den kommunale barneverntjenesten. Opplysningsplikten er lovpålagt og er begrunnet i barnevernets behov for å motta opplysninger.

Når barneverntjenesten mottar en melding som gjelder bekymring for et barn, plikter den å vurdere bekymringsmeldingen innen en uke, og eventuelt følge opp med videre undersøkelser. Dersom undersøkelsen viser at det er behov for det, skal barneverntjenesten sette i verk nødvendige tiltak for å hjelpe barnet. 

Hvem har opplysningsplikt til barnevernet?

Den lovpålagte opplysningsplikten gjelder for alle som arbeider i offentlige instanser og tjenester, samt for organisasjoner og private som utfører arbeid eller tjeneste for stat, fylkeskommune eller kommune. Opplysningsplikten gjelder også for en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, uavhengig av om vedkommende arbeider i det offentlige eller i det private. Den gjelder blant annet for leger, sykepleiere, psykologer, tannleger, jordmødre og fysioterapeuter. For at barnevernet skal kunne ivareta denne oppgaven er barnevernet avhengig av at andre som kjenner barnets situasjon melder fra til den kommunale barneverntjenesten. Opplysningsplikten er lovpålagt og er begrunnet i barnevernets behov for avklaring. Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar, og er særlig aktuell for de som arbeider ved helsestasjoner, sykehus, legekontorer, politiet, barnehager, skoler, sosialkontor, familievernkontor og krisesentre.

Når har du opplysningsplikt?

Du har opplysningsplikt til barneverntjenesten når du har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Dette følger av barnevernsloven 13-2, som er gjengitt nedenfor. Opplysningsplikten følger også av tilsvarende bestemmelser i andre lover. Opplysningsplikten innebærer en plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten av eget initiativ ved bekymring eller mistanke om at et barn lever under forhold som nevnt ovenfor (meldeplikt). Plikten til å gi opplysninger gjelder også ved pålegg fra barneverntjenesten eller fylkesnemnda. Ved pålegg gjelder opplysningsplikten også i saker fylkesnemnda skal avgjøre etter barnevernsloven 7-2 om samvær, 5-8 om fratakelse av foreldreansvar og 5-10 adopsjon og 5-7 om oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse. Opplysningsplikten gjelder så langt opplysningene er nødvendig for å vurdere om en flytting tilbake til foreldrene eller samvær med dem vil kunne føre til en situasjon eller risiko for barnet som nevnt i 3-7, 3-8 eller At det dreier seg om en plikt innebærer at den enkelte ikke selv kan velge mellom å gi opplysninger eller ikke dersom vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt. Plikten til å gi opplysninger faller heller ikke bort selv om vedkommende på egenhånd forsøker å avhjelpe. Se for eksempel opplæringsloven § 15-3, friskoleloven § 7-4, barnehageloven § 22, helsepersonelloven § 33, sosialtjenesteloven § 8-8 a, familievernkontorloven § 10 og barnevernloven § 6-4 a. For politiet følger opplysningsplikten av barnevernloven § 6-4 jf. straffeprosessloven § 61 c og forvaltningsloven § 13.

Når vilkårene for opplysningsplikten er oppfylt, skal opplysningene gis videre til barneverntjenesten umiddelbart. Opplysningsplikten etter barnevernloven går foran taushetsplikten etter andre lover. Dersom det, etter at barneverntjenesten har undersøkt saken, viser seg at barnets situasjon er mindre alvorlig enn antatt, har den som ga opplysninger til barneverntjenesten likevel ikke brutt sin taushetsplikt, så lenge vedkommende hadde grunn til å tro at barnet befant seg i en situasjon som utløser opplysningsplikt.

Barnevernets taushetsplikt og adgang til å gi opplysninger 

Barneverntjenesten har taushetsplikt etter barnevernsloven. Taushetsplikten gjelder også i forhold til andre offentlig ansatte og andre med opplysningsplikt til barneverntjenesten. Den innebærer at barneverntjenesten ikke uten videre kan gi opplysninger tilbake til melderen om hvorvidt den finner grunn til å gå videre med saken eller hvilke tiltak som eventuelt blir satt i verk for å hjelpe barnet. Det er derfor viktig å være klar over at fravær av tilbakemelding til den som har meldt sin bekymring til barneverntjenesten ikke innebærer at meldingen ikke blir fulgt opp av barneverntjenesten. Selv om barneverntjenesten ikke uten videre kan gi tilbakemelding om hvordan den konkret følger opp en bekymringsmelding, kan barneverntjenesten likevel alltid gi melderen beskjed om at bekymringsmeldingen er mottatt, og at den vil bli fulgt opp i henhold til barnevernlovens bestemmelser. Barneverntjenesten har ellers adgang til å gi opplysninger til andre offentlige myndigheter når dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens oppgaver overfor barnet. For eksempel kan barneverntjenesten gi opplysninger til barnets skole eller barnehage dersom dette er nødvendig for å gi barnet en tilfredsstillende omsorgssituasjon.

Barneverntjenesten har behov for å få utvidet sin "ressursbank" av engasjerte oppdragstakere. Barneverntjenesten ønsker komme i kontakt med deg som kan gi barn og unge fra Sør-Varanger kommune en tryggere hverdag. Vi er interessert i å snakke med par og enslige, med eller uten egne barn som ønsker å bli fosterhjem, besøkshjem, beredskapshjem, eller kan bidra til å gi barn og ungdom gode opplevelser gjennom å være støttekontakt/aktivitetskontakt. Du vil få opplæring, oppfølging og profesjonell veiledning.

Dette skal vi gjøre sammen!

Vil du vite mer?

Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat.

Ringe 78977511 eller sende e-post til barnevernet@svk.no

Fosterhjem, beredskapshjem, besøkshjem

Besøkshjem

Som besøkshjem tar du imot et barn eller en ungdom én eller flere helger per måned. Besøkshjem, som også kan kalles avlastningshjem, er et frivillig hjelpetiltak og en støtte til familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver.

Besøkshjemmet erstatter ikke barnets hjem hos sine biologiske foreldre. Slektninger kan også være besøkshjem.

Besøkshjem inngår avtale med kommunen om omfang og innhold i oppdraget, her avtales også hvilken godtgjøring og øvrige økonomiske rammer som skal gjelde.

Har du spørsmål eller ønsker å bli besøkshjem?

Ønsker du å bli besøkshjem kan du kontakte barneverntjenesten i kommunen din for mer informasjon.

Fosterhjem

Et fosterhjem er et privat hjem som tar vare på barn som ikke kan bo hos foreldrene sine. Fosterforeldre samarbeider med barneverntjenesten i kommunen, og i de fleste tilfellene med barnets familie, om barnets behov og barnets fremtid.

Barn som trenger fosterhjem er oftest i skolealder. Det kan være mange grunner til at barn ikke kan fortsette å bo med sine egne foreldre og opplevelsene kan ha ført med seg ulik grad av belastninger. Noen barn trenger derfor ekstra støttetiltak for at fosterhjemsplasseringen skal bli vellykket. Støttetiltakene kan både være i form av hel- eller delvis frikjøp fra eget arbeid en periode eller innsatser rettet direkte mot barnet, som for eksempel støttekontakt.

Barna skal ha kontakt med egne foreldre og søsken, dersom det ikke er særlige grunner for noe annet. En viktig del av fosterhjemsoppholdet er derfor å legge til rette for at dette kan skje.

Beredskapshjem

Beredskapshjem er hjem som er engasjert for å ta imot barn og unge på kort varsel som følge av en akuttsituasjon. Dette er en krevende oppgave som stiller særlige krav til beredskapshjemmet og familien som helhet. Beredskapshjemmet skal ha omsorgen for barn og unge i en kort periode inntil en annen og mer varig løsning i fosterhjem eller institusjon er funnet, eller til de flytter tilbake til foresatte. Et beredskapshjem er en familie med eller uten hjemmeboende barn hvor den ene voksne har oppdrag som omsorgsperson på fulltid.

Støttekontakt

En støttekontakt er den hjelperen som bidrar til at personer som trenger det kommer seg ut og får anledning til å være sammen med andre eller delta i fritidsaktiviteter.

Oppdraget er lønnet og du jobber vanligvis 2-4 timer per uke.

Hvis du ønsker det, kan du også bli støttekontakt for grupper.

Hvem kan bli støttekontakt?

• Du må være fylt 18 år og like og jobbe med mennesker.
• Personlig egnethet, godt humør og interesser blir vektlagt.
• Du må ha anledning til å binde deg for en bestemt periode.
• Du må levere inn politiattest.