Timebestiling og priser

Koronavaksine:  se lenke til info om koronavaksine i avsnittet over

Andre vaksiner:

Både vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet, påfyll og reisevaksiner settes på helsestasjonen i 3. etasjen på Amfi Kirkenes.

En del vaksiner må forhåndsbestilles, ring oss på : 78977670 og hør om time (åpningstider, se kontaktinformasjon)

 

Priser:

Prisene er for selve vaksinen i de tilfelle du kan kjøpe den på helsestasjonen. Vær oppmerksom på at noen vaksiner krever flere doser, oppgitt pris er for 1 dose.

Du kan få resept fra lege og kjøpe vaksinen på apotek, helsestasjonen tar da et begyr for å sette vaksinen,(se nederst i prislisten). 

MESLINGER, KUSMA OG RØDE HUNDER (MMR vaksine) :   GRATIS

 

DIFTERI, STIVKRAMPE. KIKHOSTE OG POLIOMYELITT - (Boosterix polio) : KR  350,-

               

HEPATITT A + B (Twinrix ):

Voksne KR  600,-

Barn under 15 år KR  400,-

               

HEPATITT A (Vaqta/Havrix )

Voksen KR  400,-

Barn fra 1 år KR  300,-

               

HEPATITT B (Engerix)

Voksen KR  350,-                  

Barn under 15 år KR  200,-          

 

TYFOID – (Typhim vi) : KR  300,-

               

MENINGOKOKKVAKSINER:

MENINGOKOKK A+C+W+Y (Nimerix) KR  550,-

MENINGOKOKK C (Neisvac) KR  400,-

MENINGOKOKK B (Bexsero) KR 1000

 

               

JAP.ENCEPH (Ixiaro) KR  900,-

               

GUL FEBER (Stamaril) KR  400,-

 

KOLERAVAKSINE:

Drikkevaksine mot kolera (Dukoral) 1. dose  KR  300,-

               

RABIESVAKSINE: KR  600,-

 

TBE-VAKSINE:              

TICOVAC (mot skogflåttencephalitt)          KR  350,-

 

PNEUMOKOKK VAKSINE: KR  500,-     

 

Setting av medbragte vaksiner                 KR 100,-

Internasjonalt (gult) vaksinekort med KUN koronavaksiner påført KR 50,-

Internasjonalt (gult) vaksinekort med alle vaksiner påført KR 250,-

Gratis vaksinasjon til bestemte målgrupper

Noen vaksiner er gratis for bestemte målbrupper (vaksinene dekkes av Folketrygden):

Barnevaksinasjonsprogrammet:

(Barnevaksinasjonsprogrammet - FHI).

Stadardisert opplegg med flere vaksiner som tilbys til alle barn i Norge. Vaksinering samkjøres ofte med barnekontroller på helsestasjonen.

Alle som er mellom 16-20 år, som ikke har fullført barnevaksinasjonsprogrammet kan for satt vaksiner gratis i hht gjeldende vaksinasjonsregime for deres alderskohort. Kontakt helsestasjonen hvis du ikke har fullført barnevaksinasjonsprogrammet.

Hepatitt B-vaksine:

Hepatitt B-vaksine er innført som standard vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet for alle barn født fra 1/11-2016 og senere. Eldre barn vil ikke få tilbud i barnevaksinasjonsprogrammet om denne vaksine og må dekke utgifter selv, med mindre de tilhører en anne gruppe som tilbys vaksinen gratis.

Øvrige grupper som tilbys hepatitt-B vaksine gratis:     

  • Personer mellom 16 og 25 år som kommer fra land med høy forekomst av hepatitt B  Se liste over land på nettsidene til Folkehelseinstituttet.
  • Andre særlig smitteutsatte personer (menn som har sex med menn, prostituerte, rusmisbrukere.)
  • Personer utsatt for hepatitt B smitte (stikkskade, nødvaksinering)
  • Personer md noen typer kroniske sykdommer (dialysepasienter, Downs syndrom, blødere etc)

MMR-vaksine:

Tilbys rutinemessig som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Den gir beskyttelse mot :

M: Meslinger (morbilli)

M: Mumps (kusma)

R: Rubella ( røde hunde)

Pga risikoen ved smitte med meslinger tilbys den også til:

  • Tilbys alle personer som mangler beskyttelse mot meslinger, kusma og/eller røde hunder, spesielt bør ansatte i helsesektor og de som jobber med barn vært oppmerksom på evt manglende vaksinering tidligere.
  • Fertile kvinner, som ikke er gravide og som mangler antistoffer mot rubella
  • Alle født etter 1960 anbefales å vaksinere seg, dersom de ikke har hatt sykdommen eller tidligere er blitt vaksinert mot meslinger. Det er stigende antall meslingtilfeller i Europa og andre deler av verden

Yrkesvaksinasjon se eget punkt (kapitel 6)

Pneumokokkvaksine er gratis til visse pasientgrupper, se kapitel 8 (andre vaksiner)

Gratis vaksine til russen:

Kommunestyret har vedtatt at det skal tilbys gratis vaksine for smittsomm hjernehinnebetennelse (meningitt) til avgangskullene på kommunens videregående skole. Vaksinen (Nimenrix) gis på høsten det år eleven blir russ, vaksinen er en konjungatvaksine, den beskytter mot flere undertyper av bakterien som gir sykdommen (type A, C,W,Y).

En dose gir immunitet i mange år og boosterdose er kun aktuelt for spesielle pasientgrupper.

 

HPV-vaksine

HPV-vaksine (vaksine mot humant pappillomavirus) har vært et tilbud til jenter i 7. klassetrinn siden høsten 2009 og for gutter siden 2018. Det gis nå likt mulighet for gutter og jenter til å beskytte seg mot kreft som skyldes HPV (Humant papillomavirus) ved vaksinasjon med 2 doser på 7.klassetrinn (intervall på 6 mdr)

HPV-vaksinen kan beskytte mot følgende HPV-relaterte kreftformer:

  • Livmorhalskreft, kreft i skjede og yttre kjønnsorganer (kvinner)
  • Kreft i endetarm/anus, munn og svelg (begge kjønn)
  • Kreft på penis (menn)

Vaksinen som tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet er Cervarix. Det finnes andre typer vaksine mot HPV, og det kan være ulike grunner til man ønsker eller anbefaler en annen type vaksine. Er du uten for målgruppen for HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet og ønsker vaksine så kontakt fastlegen for resept for resept. Ønsked HPV-vaksine i 7.klasse med annen vaksinetype så må også fastlege kontaktes for vurdering og evt resept. Bare vaksinasjon med cervarix i barnevaksinasjonprogrammet er gratis, andre vaksiner må betales av den enkelte selv.

 Helsestasjonen kan være behjelpelige med å sette vaksinen, ring for en timeavtale.

Vaksinering på nytt etter stamcellebehandling

Personer som har gjennomgått stamcellebehandling (HMAS og SCT) har rett på ny vaksinering. Vaksineringen kan starte tre måneder etter gjennomført stamcellebehandling, dokumentasjon fra behandlende spesialist må fremlegges (epikrise/notat hvor det fremgår av vaksinering kan påbegynnes). Noen vaksiner kan søkes på blå-resept.

Andre vaksiner og reisevaksinasjon

Yrkesvaksinasjon:

Helsestasjonen tilbyr også vaksiner til spesielle yrkesgrupper (yrkesvaksinasjon), hvor arbeidsgiver skal betale for de ansattes vaksinering. Det gjelder fortrinsvis influensavaksine, hepatitt-B vaksine og rabiesvaksine. Arbeidsgiver som har spørsmål om indikasjon for vaksine til sine ansatte må kontakte sin bedriftshelsetjeneste for råd.

Anbefalingene fra FHI er:

Yrkesvaksinasjon - FHI

Hvis yrkesvaksinasjon er indisert kan arbeisgiver kontakte helsestasjonen og avtale detaljer rundt gjennomøring. Noen bedriftshelsetjenester tilbyr også yrkesvaksinering.

HUSK: en del vaksiner må bestilles inn, de er ikke på lager (pga begrenset holdbarhet) og et kan ta 1-3 uker fra bestiling til levering.

 

 

 

 

Pneumokokkvaksine:

Vaksine mot lungebetennelse forårsaket av  bakterien pneumokokk.

Anbefales til alle personer 65+. Vaksinen varer i 10 år, du kan kontakte helsestasjonen for time om du ønsker denne vaksine og i rett aldersgruppe. Pris pr 1/7-22: 500 NOK.

I tillegg anbefales vaksinen til visse pasientgrupper med økt risiko for infeksjon med denne bakterie (personer som mangler milt, nedsatt immunforsvar, blod/lymfekreft, HIV-positive stamcelletransplanterte, personer som har cochleatransplantat). For denne gruppe må det gjøres en individuell vurdering av hvilken type vaksine som skal gis, noen ganger trengs flere vaksiner. Dette krever kontakt med fastlege eller behandlende spesialist på sykehus, legen kan skrive resept på vaksine på blå-resept til denne gruppen, så vaksinen blir gratis. Man kan avkreves et gebyr for å få satt vaksinen (pris per 1/7-2022: 150 NOK).

 

 

Reisevaksinasjon:

FHI har oppdaterte råd om vaksiner man trenger ved reise til andre verdensdeler:

Reisevaksiner - FHI

HUSK at en del vaksiner for reiser krever > 1 dose, med fastsatt intervall (ofte 6 mdr) så planlegger du reise bør du huske vaksinering i god tid.

Maralriprofylakse ved reise, se egen kapitel 7

 

Vaksinering før-/etter eksponering:

Vaksinering før man utsettes for smittestoffet kalles preeksponeringsprofylakse og omfatte de vaksiner som er omtalt i tidligere kapitler (barnevakinasjonsprogrammet, pneumokokk). Noen vaksiner anbefales kun til spesielle befolkningsgrupper/pasientgrupper, eksempelvis flåt-vaksine og vannkoppevaksine.

 

Hepatitt B-vaksine:

Anbefales som preeksponeirngsprofylakse til en del yrkesgrupper og en del land krever hepatitt B-vaksine ved opphold der (eksempelvis utvekslingsstuenter til USA). Vaksinen er gratis i barnevaksinasjonsprogrammet og for visse risikogrupper (se kapitel 3, gratis vaksinasjon).

Trenger du hepatitt-vaksie før reise må du betale den selv.

Ved blodsmitte eksponeirng kan det også være aktuelt å starte nødvaksinering for hepatitt B. Kontakt da legevakta umiddelbart (telefon 116 117) og les mere lengere nede under «nødvaksinasjon».

 

 

Flåt-vaksine (TBE-vaksine):

Man kan få 2 ulike infeksjoner etter bit fra skogflåt. Begge skyldes at skogflåten bærer med seg mikroorganismer, den ene typen infeksjon skyldes et virus, den andre en bakterie. Dette blandes ofte sammen og skaper noen grad av misforståelser. Man kan vaksinere mot virussykdommen.

Ved bitt fra skogflåt (som bærer skogflåt-virus = TBE-virus) kan man få sykdommen TBE som betyr Tick Born Encephalitis , det er en virusinfeksjon i hjernen, hjernebetennelse. Mange får ingen symptomer, de oppdager ikke de er smittet, men noen utvikler feber, muskelsmerter, hodepine og enkelte får lammelser og et langvarig forløp.

Skogflåtten kan også overføre bakterien Borrelia burgdorferi, den forårsaker i noen tilfelle en infeksjon i huden rundt bittet som kalles erythema migrans (en rød ring). Denne sykdom behandles med vanlig antibiotika (Penicillin) når man mistenker bitt og ser det klassiske røde utslettet. Uten behandling kan bakterien spre seg i kroppe og gi ulike plager, blant annet nevroborreliose.

TBE-vaksinen har ingen forebyggende effekt på infeksjon med borrelia bakterien.

 

Skogflåtten finnes typisk i områder langs kysten av sør-Norge, men den har over en del år spredt seg lengere nord, nå opover til Helgeland og Bodø er det rapportert enkelte funn. I Finland finnes den i kystnære områder.

Få personer i Nord-Norge som vil trenge vaksinasjon forebyggende mot TBE.

 

Hvem bør vurdere vaksinasjon:

  • Ved utenlandsreise: Friluftsaktivitet i skogområder i land der smitten forekommer (f. eks. aktuell for orienteringsløpere, skogsarbeidere, personer som skal gå fottur eller ligge i telt). Risikoen for smitte kan variere betydelig innenfor små områder. Om mulig bør lokale kontakter rådspørres om hvorvidt vaksinasjon er nødvendig.
  • I Norge bør det vurderes å gi TBE-vaksine til barn og voksne som ferdes mye i skog og mark, og som erfaringsmessig ofte blir bitt av flått langs kysten i områder der det er rapportert humane tilfeller av skogflåttencefalitt (Agder, Telemark og Vestfold, tidligere Buskerud fylke). Risikoen for geografiske områder.
  • Det er også funnet TBE-virus i flått i enkelte områder langs hele kysten nord til Helgeland. Selv om smitte til mennesker hittil har skjedd bare i sørlige kyststrøk, kan det være risiko for smitteoverføring der det finnes TBE-infiserte flått.

 

De som ønsker vaksine må få resept hos fastlege, det er for de fleste 2 doser. Helsestasjonen kan være behjelpelig med å sette vaksinen, ta kontakt for timebestilling.

Det er ingen refusjonsordning for vaksinen, hver og en må betale selv.

 

Posteksponeringsvaksinasjon (vaksine etter flåttbitt):

Det anbefales ikke å vaksinere etter eksponering, dvs. etter flåttbitt. Det er ikke sannsynlig at én vaksinedose etter et flåttbitt kan føre til beskyttende antistoffnivå før sykdommen bryter ut. Blir man bitt av flåt må man følge med på utvikling av symptomer som beskrevet og kontakte lege hvis det oppstår behov.

 

Mere informasjon om flått finner du her:

 

2010_Flått 8.2_korr1.indd (fhi.no)

Flått og flåttbårne sykdommer - FHI

 

Vannkoppe-vaksine:

Vannkopper er en vanlig barnesykdom og gir hos friske barn sjeldent komplikasjoner. Den er derfor ikke inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet, en begrunnelse har vært at naturlig immunitet etter infeksjon gir bedre beskyttelse i voksenlivet enn vaksinering.

Voksne kan få mere langvarig forløp og spesielt personer med dårlig immunforsvar (immunsuprimerte) og nyfødte. Det nyfødte barn er vanligvis beskyttet de første 3 måneder av antistoffer fra mor, forutsatt at mor har hatt vannkopper eller er vaksinert.

Infeksjon gir livslang immunitet mot vannkopper, men ved nedsatt immunforsvar senerer i livet kan man få en «reaktivering» av virus og få sykdommen helvetesild. Personer med helvetesild smitter ikke andre.

Vaksine mot vannkopper anbefales for følgende grupper:

 

  • Personer med alvorlig underliggende sykdom som medfører risiko for alvorlig vannkoppesykdom. Dette inkluderer personer som skal starte immunsupprimerende behandling eller har behandlingspause, og personer som skal gjennomgå organtransplantasjon. Vaksinen bør gis i god tid før immunsuppresjon og/eller transplantasjonen.
  • Ikke-immune nærkontakter til personer som har risiko for alvorlig forløp av vannkopper hvis de smittes. Nærkontakter omfatter foreldre, søsken og helsepersonell. Vaksinasjon av nærkontakter er særlig viktig hvis vaksinen er kontraindisert til pasienten selv.
  • Hiv-positive personer uten immunsvikt som ikke har gjennomgått vannkoppesykdom.
  • Friske, ikke-immune tenåringer og voksne, spesielt kvinner som planlegger å bli gravide.
  • Ikke-immune personer som har vært utsatt for vannkoppesmitte (posteksponeringsprofylakse). Vaksinen bør da gis innen 3-5 dager etter smitteeksponering. 

I vår del av verden er over 95 % av alle voksne immune mot vannkopper og mange av disse er ikke selv klar over at de har gjennomgått sykdommen. For å unngå unødvendig vaksinering, anbefales derfor antistoffprøve av personer som ikke vet de har gjennomgått vannkopper uten å vite om det. Ta kontakt med fastlege om du tror du kan ha behov for vannkoppevaksine, blodprøve må tas før evt vaksine settes.

 

Rabies-vaksine:

Noen yrkesgrupper er anbefalt vaksinering mot rabies (eksempelvis veterinærer, annet personell som håndterer dyr som kommer fra land med høyere forekomst av rabies, personell i mikrkobiologiske laboratorier)

Ved mistanke om dyrebitt/-kloring av rabiessmittet dyr bør det iverksettes nødvaksinasjon øyeblikkelig. Det finnes ulike vaksienregimer godkjent av WHO med 3-4 vaksinedoser, noen land kan ha andre anbefalinger.  Helsetjensten i Sør-Varanger kommune forholder seg til anbefalinger fra WHO og anbefaler 4 vaksinedoser (5 til personer med nedsatt immunforsvar). Norge har vært ansett som rabiesfritt land (utenom Svalbard) og dermed forekommer denne typen situasjoner sjeldent her. De fleste som henvender seg har fått de første 1-2 doser i annet land (hvor de ble bitt/klort) og trenger de siste doser her. Det er viktig å ta kontakt tidligst mulig da disse vaksiner må bestilles fra vaksienforsyningen på FHI.

 

Vil du vite mer om rabies og vaskine les her:

Rabiesvaksine og rabiesimmunglobulin - FHI

Vaksine til preeksponeirngsprofylakse (forebyggende) må betales av enten pasient eller arbeidsgiver.

Vaksine til nødvaksinasjon (posteksponeringsprofylakse) er gratis, dekkes av folketrygden.

 

 

 

Nødvaksinasjon:

Har man blitt eksponert for en smittefarlig sykdom, og det finnes vaksine, så kan nødvaksinasjon være nødvending, dette kalles posteksponeringsprofylaks.

Kontakt legevakt akutt for vurdering hvis du eksempelvis har stukket deg på kanyle, blitt bidt av hund som kan være rabiessmittet osv.

Legevakten (telefon: 116 117) har tilgjengelig nødvaksine for hepatitt B og trengs det ytterligere akutte tiltak mtp vaksinering så kan legevakt kontakte smittevernvakt på FHI for råd og evt bestilling av vaksine innen kort tid.

 

 

Malariaprofylakse

En del reisende som trenger reisevaksine er også i behov av resept for malariaprofylakse. Du kan kontakte enten fastlege eller helsestasjon for hjelp til resept for tabletter til malariaprofylakse.

Du kan sjekke hvilke land man anbefaler denne typen profylakse til:

Malariaveilederen - FHI

Influensavaksine (sesonginfluensa)

Influensa er en virussykdom som opptrer i en delvis ny variant hver høst og vinter. Vanlige symptomer er feber, muskelsmerter, sår hals, hoste og hodepine. Det er sjeldent veldig mye luftveissymper med snørr og tette bihuler, da er det mere sannsynlig at man har en vanlig luftveisinfeksjon med et luftveisvirus.

Unge og friske personer blir sjeldent alvorlig syke, men mange får høy feber og må være hjemme fra jobb/skole. I alvorlige tilfeller kan influesainfeksjon føre til alvorlig lungebetennelse og forverring av kroniske sykdommer, dette ses spesielt hos personer i risikogruppe. Ved alvorlige komplikasjoner av influensa er sykehusinnleggelse nødvendig. Vaksinasjon beskytter mot influensasykdom og Sør-Vvaranger komune tilbyr hvert år influensa til personer i risikogruppene, disse bør ta influensavaksine hvert år.

Risikogruppene (2022):

  • Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
  • Alle fra fylte 65 år
  • Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine
  • Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder (kronologisk alder) til 5 år
  • Barn og voksne med:
    • kronisk lungesykdom (inkludert astma),
    • hjerte- og karsykdom (annet enn velregulert høyt blodtrykk),
    • diabetes type 1 og 2
    • leversvikt eller nyresvikt
    • kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet og/eller hostekraft
    • nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling av sykdom (f.eks. organtransplanterte, kreft, HIV, reumatoid artritt og andre sykdommer)
    • svært alvorlig fedme (KMI over 40)
    • annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege (f.eks. personer med medfødte kromosomavvik, genetiske syndromer og sammensatte kromosomavvik som ikke er klassifisert annet sted)

 

Se Folkehelseinstituttets anbefaling om hvem som bør vaksinere seg

Beboere på alders- og sykehjem, samt hjemmeboende med tjenester fra hjemmebasert omsorg får tilbud om vaksineres der de bor. Noen hjemmeboende kan møte opp på oppsatte vaksinedager.

Kommunen annonserer hvert år hvor og når det er mulig å få influensavaksine for risikogruppene, det gis også et tilbud i distriktet. Pris for vaksinering vil varierer litt hvert år, det avhenger av hvilken pris og betalingsordning som fastsettes på vaksinen fra sentrale myndigheter. Prisnivået er typisk 150-250 NOK for personer i risikogruppen.

 

I tillegg til personer i risikogruppen anbefales årlig influnesavaksine til:

-helsepersonell med pasientrettet arbeid (betales av arbeidsgiver)

-svinerøktere (betales av arbeidsgiver)

-husstandsmedlemmer til personer med betydelig immunsupresion (betaler samme pris som risikogruppe).

 

For de som trenger pneumokokkvaksine kan denne settes samtidig med influensavaksinen (man trenger bare pneumokokkvaksine hvert 10 år).

Hvor kan øvrige innbyggerer få satt influensavaksine:
Kommunen må hvert år forhåndsbestille og kjøpe inn vaksiner til et estimert antall personer i målgruppen. Innbyggere uten om målgruppen kan have gode grunner til å ønske influensavaksine, noen arbedsgiverer tilbyr det også til ansatte for å forebygge stort sykefravær i influensasesongen.

Er du ikke i målgruppen og ønsker vaksine så setter apotekene i kommunen vaksine. Du trenger ikke resept, det ordnes når du henvender deg på apoteket. Prisen er mellom 400-500 NOK.

Noen får tilbud om influensavaksine gjennomm sin bedriftshelsetjeneste, hør med arbeidsgiver.

 

Tuberkulosekontroll og BCG-vaksine

Tuberkulose var tidligere en hyppig sykdom i Norge mange eldre voksne har gjennomgått tuberkulose eller har familiemedlemmer som har hatt sykdommen.

Tuberkulose skyldes infeksjon med tuberkulosebakterier. Den vanlige smittemåten er dråpesmitte fra en person som hoster opp bakterier. Sykdommen angriper som oftest lungene, men kan også gi infeksjon i andre organsystemer som hjernehinner, lymfeknuter, tarmkanal, knokler, ledd og nyrer. Norge er i dag et av de landene i verden med lavest forekomst av tuberkulose (om lag 350 nye tilfeller i året).

Tidligere inngikk BCG-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet, men etter 2009 tilbys den nå rutinemesig bare til barn med  en eller to foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose. 

Adoptivbarn får ikke rutinemessig vaksine mot tuberkulose.

Vaksine anbefales også for enkelte yrkesgrupper som kan ha eksponering i jobben, i tillegg ved reise til enkelte land.

 

Forskrift om tuberkulosekontroll pålegger enkelte grupper å teste seg for tuberkulose ved opphold i Norge:

  • Alle flyktninger, asylsøkere og alle personer fra land med høy forekomst av tuberkulose som skal være over tre måneder i Norge, har plikt til tuberkuloseundersøkelse før oppstart i skole eller arbeid. Gjelder også arbeisinnvandrere fra visse land.
  • Personer som de siste tre årene har oppholdt seg tre måneder eller mer i land med høy forekomst av tuberkulose, som skal jobbe i helsetjeneste eller barneomsorg skal gjennomføre tuberkuloseundersøkelse før oppstart i arbeid (se kapitel 10)
  • Undersøkelsen består av røntgen av lungene og/eller en blodprøve (IGRA-blodprøve).

Tuberkulosekontroll av flyktninger og arbeisinnvandrere koordineres av helsestasjonen med bistand fra asyl-helse. Får du brev fra kommunen med anmodning om tuberkuloseunderskelse er du pliktig i hht loven (smittevernloven) å gjennomføre dette. Tuberkuloseundersøkelser er gratis.

 

Grupper med plikt til helseundersøkelse før oppstart i arbeid (tuberkulose, MRSA):

Tuberkuloseundersøkelse før arbeid innen barneomsorg, helse- og omsorgstjenesten:

Personer som i løpet av de siste tre årene har oppholdt seg sammenhengende mer enn tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal arbeide med barn, syke eller pleietrengende, plikter å møte til tuberkuloseundersøkelse. Dette gjelder også personer som er under opplæring eller hospitering i slikt arbeid. Det er arbeidsgivers plikt å påse at nødvendig undersøkelse er utført før oppstart av arbeidet. Plikten er hjemlet i tuberkuloseforskriftens § 3.1 og 3.2.

Folkehelseinstituttet utgir liste over land med høy forekomst av tuberkulose:

Land med høy og særlig høy forekomst av tuberkulose - FHI

Når du starter i jobb, hospitering eller lærlingetid innen  helse- og omsorgstjenesten, i lærerstillinger i grunnskolen eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg (inkludert au pair), har du plikt til tuberkuloseundersøkelse, hvis du kan ha vært utsatt for tuberkulosesmitte. Du vil fra arbeidsgiver få utlevert et skjem (egenerklæring), som må fylles ut.

Eksempel:

tuberkuloseundersokelse-for-arbeid-innen-barneomsorg-helse--og-omsorgstjenesten-brevmal.doc (live.com)

Krysser du NEI på alle spørsmål trengs ingen undesøkelser, lever skjema til arbeidsgiver

Krysser du JA på et eller flere spørsmål må du kontakte helsestasjonen eller Kirkenes legesenter for å få gjennomført nødvendige undersøkelser. Du må ha med deg egenerklæringen.

Du må ha negative prøvesvar før du kan starte i arbeid, fra du henvender deg til det er svar på prøvene kan det gå 2-3 uker, så vær tidlig uten.

 

Kontroll for MRSA (gjelder ansatte i helsetjenesten og svinerøktere):

«Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidtakere innen helsevesenet» pålegger arbeidsgiver å kontrollerer om en ansatt som starter eller gjeninntrer i jobb  skal gjennomgå kontroll for spesielle antibiotikaresistente  bakterier (MRSA)

Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - Lovdata

Alle som skal arbeide i sykehus eller sykehjem i Norge, eller som skal legges inn som pasient, må teste seg for MRSA dersom de tidligere har fått påvist MRSA, men ikke senere hatt tre negative kontrollprøver, eller i løpet av siste 12 måneder har:

  • fått påvist MRSA, selv om senere kontrollprøver har vært negative, eller
  • bodd i samme husstand som MRSA-positive, eller
  • har hatt nær kontakt med MRSA-positive uten å bruke beskyttelsesutstyr, eller
  • i løpet av siste 12 måneder har vært i land utenfor Norden og der har:
    • vært innlagt i helseinstitusjon, eller
    • fått omfattende undersøkelse eller behandling i en helsetjeneste, eller
    • arbeidet som helsearbeider, eller
    • oppholdt seg i barnehjem eller flyktningleir.

Personer som skal arbeide med husdyr, spesielt svin, bør teste seg for MRSA hvis de tidligere har arbeidet med svin i Danmark eller utenfor Norden.

Du skal få et egenerklæringsskjema fra din arbeidsgiver som må fylles ut.

Krysser du NEI på alle spørsmål trengs ingen test for MRSA

Krysser du JA på et eller flere spørsmål må du henvende deg til Kirkenes Legesenter for avtale om prøvetagning (nese/hals-prøve for arbeidstakere). Du må ha med egenerklæringen når du kontakter legekontoret, prøven tas bare om du har kryss på JA.

Arbeidsgiver må dekke kostnader til undersøkelsen/prøven, hvis egenerklæringen avdekker behov for prøvetakning, du må ha med fakturainformasjon (til arbeidsgiver) når du kommer for prøvetaking.

Det tar ca 1 uke å få svar på prøvene og man kan ikke starte i jobb før det er negative svar.