Planprogrammet inneholder mange gode ideer og tanker, men er noen punkter som må nevnes.
I Planprogram 2.0 for Byplan Kirkenes punkt 3.4.3 Står det at "Kirkenes skal ha attraktive og aktivitetsskapende byrom." Det er under 2 punkter som man biter seg merke i:
• Byrom som oppfordrer til aktivitet
• Samlet grøntareal/parkareal skal søkes opprettholdt

Man tar så for seg Asplan Viaks Fortettingsstrategi Kirkenes 23.06.2021, som også tar for seg stundentoppgaver fra NBMU Ås foretatt 2016-19. Her nevnes det at at de viktigste grønne parkene i sentrum er rundt Kirka og Sydvarangerparken. Pavilijongparken er nevn, men det skrives at den hovedsaklig oppleves som en del av boligstrukturen.
Dette må sies å være en subjektiv oppfattning av utenforstående. Etter 2021 så har Pavilijongparken fått et kraftig løft og standardheving. Undertegnede har nylig blitt nabo med parken og Asplan Viaks "opplevelse" kunne ikke være lengre unna dages realitet.
Hvis man i dag skal kunne utpeke en "Bypark" for Kirkene så er det Paviliongparken. Det har stadig vekk vært aktiviteter og arrangement i parken og den benyttes av barn og unge til langt ut på kvelden, spesiell om sommeren. Parken er intim og er godt skjermet for den kjennte, men plagsomme nordavinden som ofte er dominerende.
Størrelsen er kan sammenlignes med 6 boligtomter i samme område så parken er ikke stor. Man må ikke ta areal fra parken til evt. nybygg langs Pasvikveien i det omfang som er skissert i planene. Kan hende ett mindre smalt og lavt bygg med transparente vindusflater kan gå dersom det inneholder funksjoner som kompletterer parken med f.eks serveringstilbud og toalettmuligheter.

Det man kaller Kirkeparken som vel er en vernet gravlund ser ut til å beskrives som det man heller ønsker å utvikle. Ingen ting er bedre enn å oppgradere området videre nordover mot sjøfronten, men det er naturgitte forhold som gjør at den ikke f.eks kan erstatte Pavilijongparken. Vindforholdene er kanskje den største ulempen i dette området. Jeg er så å si daglig rett ved og det blåser veldig ofte "småjævler" selv på fine soldager om sommeren. Det nevnes levegger, men er tvilende om det hjelper stort samt vil gjøre det mer behagelig å gjøre en slik part attraktiv.

Mens man er inne på Kirkeparken så vil jeg nevne parkeringsplasser selv om det ikke er innenfor denne planen. Det hjelper uansett ikke å se på parkeringsplasser som løsrevet og hvor behovet ikke vil påvirkes av en plan som baserer seg på fortetting i Kirkenes sentrum.
Det har tidligere vært foreslått å få parkering under bakken nord for Kirkeparken og det mener jeg man bør utrede nærmere.
Dr. Wesselsgt. er foreslått som gågate videre mot Amfi. Med så lavt antall gående man observerer per i dag så er dette unødvendig. Man bør heller gjøre gaten enveiskjørt mot øst (siden Kirkegata er enveiskjørt motsatt i "polbakken") hvor det er bredere fortau med trær på gatens solside (nordsiden). På motsatt side etableres det parkeringslommer. Dette kan med fordel også gjøres i motsatt ende mellom Sørnesbygget og Samfundshuset.

Til slutt vil jeg oppfordre til at man setter et minstekrav til arkitektonisk utforming av nybygg. Bygg bør ha kvaliteter og særpreg som kan gjøre det slik at Kirkenes kan skille seg ut og man kan være stolt av. Vi må ikke falle inn i rekken med en mange norske byer som i de siste tiår har blitt skjemmet med monotone nybygg med billig og simpelt preg. Hvis man tar utgangspunkt i Dampsentralens røde teglsteinvegger så er de vellykket og vakre. De tidligere Sparebankbygget og i sin tid det renoverte DnB-bygget med samme type teglstegn gir ett tidløst og lunt uttrykk. Det bør oppfordres til at lignende materialer benyttes til fasader både ved nybygg og renovering.