Har du, ditt nettverk eller ditt lokalsamfunn opplevd en eller flere kriser i det siste?
Her kommer litt informasjon som kan være lurt å vite om når vanskelige hendelser, ulykker, akutt sykdom, selvmord eller andre plutselige dødsfall skjer.
En krise kan utløse mange reaksjoner hos oss og vi kan oppleve både fysiske og psykiske plager. Nesten alle plager eller reaksjoner er normale og i de fleste tilfeller vil de bli borte når det akutte ved krisen er over. Men, for noen mennesker kan det vare lengre. Barn og unge har en tendens til å gå inn og ut av sorg og kriser, og dermed er ikke reaksjonene alltid like lette å få øye på.
For barn og unge er noen typiske reaksjoner på kriser:
- bli urolige om de ser foreldre eller andre nære streve med å mestre
- bli redde for ting som følge av krisen, for eksempel høye lyder, fremmede, endringer i familien eller bosted
- få mareritt
- bli engstelige for at det vil oppstå kriser på andre områder i livet
- miste interessen for skole eller andre aktiviteter
- oppføre seg som om de er yngre
- få atferdsvansker eller problemer med venner
- få søvn- eller konsentrasjonsvansker
- ta overdrevet ansvar for søsken/foreldre og oppføre seg som om de er eldre
- skyld og skam
Kilde: psykososialberedskap.no
For voksne er noen typiske reaksjoner på kriser:
- sjokk, uro, engstelse, tristhet, frykt, sinne, irritabel
- fravær av følelser
- svetting, frostanfall, skjelving, kvalme, svimmelhet, hjertebank, hyperventilering
- mindre interesse for aktiviteter som var viktige før
- meningsløshet
- søvnvansker
- konsentrasjonsvansker
- hukommelsessvikt
- årvåken, vaktsom, skvetten
- følelse av uvirkelighet og å være i et mareritt
- vanskelig å forstå og akseptere det som har skjedd
- skyld og skam
Kilde: psykososialberedskap.no
Hvordan håndtere det som skjer med deg i en krise?
- Prioriter å være sammen med noen. Motvirk at du selv og andre er alene.
- Snakk gjerne med en du stoler på. En god samtale, kan i seg selv være til både stor hjelp og trøst.
- Prioriter å gjøre noe, for eksempel gå en tur, trene, lytte til musikk, bade, snekre osv. Gjerne sammen med andre. Gjør det som før krisen inntraff gav deg gode følelser, fornyelse og mentale pauser. Det er ikke sikkert du, ved å gjøre noe, blir kvitt tankene, men det er positivt i seg selv å gjøre noe annet enn å bli sittende stille.
Noen tips til hva barn og unge trenger i en krise:
Barn og ungdom i krise trenger å føle trygghet og vite at de har noen de kan stole på.
De trenger å få en opplevelse av at de voksne har tid til dem og våger å snakke med dem om det som er vanskelig, på de unges premisser.
- Ikke vent til barnet selv tar opp temaet. Ta initiativ.
- Vær rolig selv og ikke la egne bekymringer styre når du snakker med barnet eller ungdommen din
- Gi informasjon tilpasset barnets eller ungdommens alder.
- Vær ærlig. Fortell nok til at barna forstår det som har skjedd. Sjekk om barnet har forstått det du forklarte dem. Spør om det er noe mer de vil vite. Unngå å gi detaljer de ikke trenger.
- Husk: Raske råd uten å lytte først og vise forståelse, kan oppleves avvisende for ungdom og stoppe en videre samtale.
- Hold på vanlige rutiner så godt det lar seg gjøre. Det gir barn og ungdom en følelse av stabilitet og trygghet.
- La barn og ungdom være sammen med familie og venner som kan støtte dem. Prioriter tid sammen med barnet eller ungdommen, gjør ting de liker.
- Gi barn tid og rom til å uttrykke følelser på sin egen måte. Barn og unge går ut og inn av vanskelige følelser og trenger pauser.
- Sørg for at de unge får nok mat, tid til aktivitet og tilstrekkelig hvile.
- Generelt er det også lurt å vær nysgjerrig på og snakke med ungdommen din om ungdommens bruk av sosiale medier
Her finner du flere tips til samtaler med barn og ungdom:
https://krisepsykologi.no/hvordan-snakke-med-barn-om-ulykker-og-kriser/
Er du bekymret for noen eller trenger du hjelp selv? Se vår informasjonsside:
Har du behov for noen å snakke med?
Lær mer på disse nettsidene:
Om krisereaksjoner hos barn og unge: