Risikogruppe: Alvorlig svekket immunforsvar

Hvem inngår i gruppen med alvorlig svekket immunforsvar?

Det er i hovedsak to grupper med pasienter med alvorlig svekket immunforsvar som er anbefalt 3 doser i sin grunnvaksinasjonsserie.

Gruppe 1

• Organtransplanterte

• Benmargstransplanterte de siste 2 årene

• Alvorlig og moderat medfødt immunsvikt

• Alvorlig nyresvikt (stadium 5) eller i aktiv dialyse

• Avansert eller ubehandlet hiv-infeksjon

Gruppe 2

• Pasienter med pågående betydelig immundempende behandling av annen årsak. Dette er pasienter som bruker immundempende medisiner som står på listen fra de fagmedisinske miljøene

• Kreftpasienter med aktiv eller nylig gjennomgått immundempende behandling som av ansvarlig legespesialist er vurdert til å ha svært nedsatt immunforsvar

• Pasienter som av ansvarlig legespesialist anses å ha svært nedsatt immunforsvar og som ikke inngår i en av gruppene ovenfor.

 

Tidsintervall:

Det må være gått minst 4 måneder siden forrige dose koronavaksine og 3-4 måneder siden eventuell Covid-19 infeksjon.

 

Praktisk gjennomføring:

For personer med alvorlig svekket immunforsvar er det ikke nødvendig med en ny vurdering av fastlege/spesialist for å få tilbud om oppfriskningsdosen. Pasientene kan vise frem tidligere dokumentasjon i form av vaksinebrev fra spesialisthelsetjenesten, journalnotat, resept/e-resept eller medikament-forpakning hvor pasientens navn kommer frem. For en del av disse pasientene vil denne oppfriskningsdosen være dose nummer 5. 

Risikogruppe: Alvorlig grunnsykdom

Aldersgruppen 18-64 år med underliggende risiko for alvorlig sykdomsforløp som inkluderer følgende sykdommer/helsetilstander:

  • organtransplanterte
  • alvorlig og moderat immunsvikt
  • immundempende legemiddelbehandling som ved autoimmune sykdommer
  • hematologisk kreftsykdom siste fem år
  • annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift).
  • alvorlige nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS og cerebral parese)
  • Downs syndrom
  • kronisk nyresykdom og nyresvikt 2
  • kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon
  • demens
  • kronisk lungesykdom, inkludert alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året
  • fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere
  • kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • hjerneslag
  • diabetes, og da særlig pasienter med langvarig eller dårlig kontrollert sykdom eller diabetessenkomplikasjoner.

Ungdom i aldersgruppen 12-17 år med alvorlig grunnsykdom:

  • Organtranspantasjon
  • Immunsvikt (eks. medfødt immunsvikt eller bruk av medikamenter som gir betydelig systemisk immunsuppresjon)
  • Hematologisk kreftsykdom siste 5 år
  • Annen aktiv kreftsykdom, (pågående eller avsluttet siste 6 måneder)
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller nedsatt lungefunksjon
  • Nevrologiske sykdommer med betydelig nedsatt nyrefunksjon
  • Alvorlig hjertesykdom (barn med hjertesvikt, alvorlig pulmonal hypertensjon, cyanose, ettkammersykdom/«Fontan-barn»)
  • Alvorlig lungesykdom (f.eks. cystick fibrose, svært alvorlig astma med forverringer som har behøvd akutt sykehusinnleggelse siste året)
  • Annen svært alvorlig sykdom. Vaksinasjon i slike tilfeller vurderes individuelt av barnelege.​

Aldersgruppen 18-64: uten risikotilstander

Endring i anbefaling om grunnvaksinasjon


Folkehelseinstituttet vurderer at det ikke lenger er grunnlag for å anbefale grunnvaksinering til personer i aldergruppen 18-64 år som ikke har noen underliggende risikofaktorer som kan gi økt risiko for alvorlig sykdomsforløp.


Det har gjennom pandemien vært en høy oppslutning om koronavaksinasjonsprogrammet og i tillegg har mange gjennomgått covid-19 én eller flere ganger. Dette innebærer at de aller fleste har en form for grunnimmunitet mot SARS-CoV-2 og behovet for grunnvaksinasjon er mindre nå enn det var tidligere i pandemien når flere var immunologisk naive.

Helsepersonell

Folkehelseinstituttets vurdering er at det ikke er grunnlag for å gi en egen anbefaling om en ny oppfriskningsdose til helsepersonell. Helsepersonell som tilhører en risikogruppe anbefales vaksine.


Vurdering av vaksinasjon av helsepersonell gjøres ut ifra behov for individuell beskyttelse, behov for å beskytte pasienter mot smitteoverføring og behov for å sikre kapasiteten i helsetjenesten. Avgjørende for vurderingen er i hvilken grad en ny oppfriskningsdose til helsepersonell kan gi disse effektene, og hvor lenge slike effekter vil vare, samt at den individuelle nytten sikkert må overstige eventuelle ulemper.


Oppslutningen om tidligere anbefalte doser koronavaksine er høy blant helsepersonell. I tillegg har mange også gjennomgått infeksjon og dermed opparbeidet seg hybrid immunitet som ser ut til å gi bedre beskyttelse enn vaksinasjon alene. Behovet for økt individuell beskyttelse er dermed for de fleste lav.


Nytten av å vaksinere helsepersonell for å beskytte pasientene er foreløpig usikker. Det vurderes som mer effektivt å beskytte målgruppene med høyest risiko for alvorlig sykdomsforløp enn å basere seg på indirekte beskyttelse som vil avta raskere. En ny oppfriskningsdose til helsepersonell kan gi en økt beskyttelse mot å bli smittet med koronaviruset, men denne effekten er trolig kortvarig.

Når den antatte individuelle nytten ved en ny dose er lav, vil kravene til sikkerhet ved vaksinasjon vektes enda høyere i nytte-risiko-vurderingen. Helsepersonell er i stor grad personer under 65 år med et immunforsvar som responderer godt på vaksinasjon. Dette innebærer også noe høyere frekvens av de vanlige vaksinebivirkningene sammenliknet med eldre og syke, og risiko for sjeldne men alvorlige bivirkninger som f.eks. myokarditt og kraftige menstruasjonsblødninger.

Vaksinasjon av barn og unge 5-17 år

Det er forskjellige tilrådning avhengig av alder og underliggende forhold for barn. Les mer om hva som gjelder ditt barn her

Hvis du har et barn fra og med 5 til og med 11, bestill time på ved å sende mail til: stih@svk.no

Vaksinetypene og ventetid mellom doser

Om de vaksinetypene som er i bruk nå

Både Pfizer og Moderna vaksinene baserer seg på samme teknologi. De er svært like i hvordan de er bygget opp og fungerer. I situasjoner der det i praksis er vanskelig å tilby begge doser med samme vaksine, anbefaler Folkehelseinstituttet å kombinere de to vaksinene. Slik kombinasjon av koronavaksiner brukes i en rekke land, blant annet i Canada og Storbritannia.  

Det forventes minst like god beskyttelse av vaksinene gitt i kombinasjon, som når begge doser gis med samme vaksine. 

Folkehelseinstituttet har utdypende og oppdatert informasjon om koronavaksinen.

Vaksine mot koronavirus – Comirnaty (BioNTech og Pfizer)

Vaksine mot koronavirus - COVID-19 Vaccine Moderna

 

Informasjon om oppdaterte koronavaksiner til oppfriskningsdoser

To nye oppdaterte vaksiner fra Pfizer og Moderna er nå godkjent til bruk i Norge. De oppdaterte vaksinene er tilpasset for koronavariantene som nå sirkulerer. Begge de nye oppdaterte vaksinene er bivalente, det vil si at de inneholder mRNA-koden til Spike-proteinet fra både det opprinnelige covid-19-viruset (Wuhan) i tillegg til omikronvarianten BA.1.

Godkjenningen av de oppdaterte vaksinene bygger på studier der man har undersøkt immunresponsen (dannelse av antistoffer) etter vaksinering. Studiene viser at en ny oppfriskningsdose med de oppdaterte vaksinene gir tilsvarende antistoffrespons mot det opprinnelige wuhan-viruset som en oppfriskningsdose med de opprinnelige mRNA-vaksinene. De oppdaterte vaksinene stimulerer imidlertid til en bedre antistoffrespons mot omikronvarianten BA.1.(Omikron)

Beskyttelse mot alvorlig sykdomsforløp etter en ny oppfriskningsdose med de oppdaterte vaksinene forventes å være tilsvarende som etter en ny oppfriskningsdose med de opprinnelige mRNA-vaksinene. Bivirkningsprofilen for de nye oppdaterte vaksinene ser så langt ut til å være den samme som ved oppfriskningsvaksinering med de opprinnelige mRNA-vaksinene.

 

Om ventetid mellom vaksiner

Avhengig av hvilken type vaksine du har fått vil det være en minimum ventetid før du kan få dose 2. Tabellen viser de forskjellige kombinasjonene og minste ventetid.

Type vaksine dose 1 Type vaksine dose 2 Korteste ventetid før dose 2
Phizer Phizer 22 dager
Phizer Moderna 29 dager
Moderna Moderna 29 dager
Moderna Phizer 29 dager

På denne siden kan du logge inn og se hvilken type vaksine du fikk sist: https://www.helsenorge.no/koronasertifikat/

 

Etterregistrering av vaksine tatt i utlandet

For etterregistering av utenlandsk vaksine, trykk her

Vaccine information in other languages

You will find information about the Comirnaty vaccine in many languages on the page listed below. It is intended for people in the prioritised groups for vaccination to help them make an informed choice.

Norwegian Institute of Public Healths page with information in many languages

Personvern ved vaksineregistrering / bestilling

Hvorfor behandler vi personopplysninger om deg?
 
Koronavaksinasjon er en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, og det er kommunene som har ansvaret for å tilby koronavaksinasjon til personer i anbefalte grupper som oppholder seg i kommunen. Kommunens ansvar for dette finnes i Smittevernloven § 3–8.
 
For å kunne tilby vaksinen i tråd med Folkehelseinstituttet anbefalinger må vi samle inn og registrere personopplysninger om din helse.
 
Hvilke opplysninger samler vi inn?
 
 Vi ber deg oppgi følgende informasjon:

  • Kontaktinformasjon
  • Om du ønsker vaksine eller ikke.
  • Behov for transport
  • Navnet på din fastlege
  • Om du er helsepersonell eller har annen kritisk samfunnsfunksjon
  • Opplysninger om tidligere og nåværende helsetilstand
  • Eventuelle tidligere allergireaksjon ved vaksine

 
For å sikre kvalitet i innsamlingen benyttes et standardisert spørreskjema. Du vil få de samme spørsmålene enten du velger å bruke det av selvregistreringsløsningen via kommunens hjemmeside eller tar kontakt med oss via telefon. Svarene på spørsmålene skal bidra til at du blir riktig plassert i vaksinekøen.
 
Du vil motta en SMS ved fullført registrering. Når det nærmer seg din tur til å motta vaksine vil du motta en ny SMS der du blir bedt om å bestille time for vaksinering.

Hvem deles opplysningene med?

Opplysningene du oppgir når du registrerer deg er taushetsbelagt informasjon. Det er bare helsepersonell som har ansvar for å foreta prioriteringer og utføre vaksinering som vil ha tilgang til disse opplysningene internt.
 
Opplysningene vil bli lagret i kommunens digitale system for vaksinasjoner, Helseboka. Helseboka har tilgang til noen opplysninger, men kan ikke bruke disse til annet det som er skriftlig avtalt med kommunen gjennom en databehandleravtale.
 
Etter at du har fått vaksine er vi forpliktet til å melde dette til Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK). Meldeplikten framgår av SYSVAK- registerforskriften §§ 1–7 og 2–1. Når vaksinen er registrert i SYSVAK, vil din fastlege kunne søke opp din vaksinestatus.
 
Du se hvilke vaksinasjonsopplysninger som er registrert om deg selv og dine barn under 16 år i din kjernejournal: https://www.helsenorge.no/kjernejournal/
 
Lagringstid
Vaksinering er å anse som helsehjelp. Opplysningene vil bli journalført og lagret i tråd med pasientjournalforskriften.
 
 Hvilke rettigheter har du? 
 

  • Du har rett til innsyn

Du kan henvende deg til kommunen og be om å få innsyn i dine personopplysninger. Foreldre/ foresatte har rett til å vite hvilke opplysninger som er registrert om egne barn fram til de er 16 år. Dersom barnet er mellom 12 og 16 år skal det få uttale seg før innsyn eventuelt kan gis.

Vi vil svare på din henvendelse innen 30 dager. Vi vil be deg om å bekrefte identiteten din eller oppgi ytterligere informasjon før vi lar deg ta i bruk dine rettigheter overfor oss. Du må derfor legge ved kopi av gyldig legitimasjon. Dette gjør vi for å være sikre på at du er den du er, og at ingen andre gir seg ut for å være deg.
 

  • Du har rett til korrigering 

Dersom du oppdager feilaktige personopplysninger om deg selv kan du kreve at vi korrigerer informasjonen. Kommunen skal også på eget initiativ rette mangelfulle eller feilaktige opplysninger.

  • Du har rett til å be om begrensning eller sletting 

Dersom du mener kommunen registrerer informasjon om deg som ikke er nødvendig, kan du be om at denne informasjonen blir begrenset eller slettet. Dette gjelder ikke dersom opplysningene skal oppbevares i henhold til annen lovgivning, for eksempel Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven). 

  • Du har rett til å klage til Datatilsynet 

Hvis du mener at vår behandling av personopplysninger ikke stemmer med det vi har beskrevet her, eller at vi på andre måter bryter personvernlovgivningen, så kan du klage til Datatilsynet. Du finner mer informasjon på Datatilsynets nettsider.

  • Kostnadsfrie rettinger 

Når du ber om innsyn, retting, sletting eller tar i bruk andre rettigheter etter personvernreglene, er dette gratis, med mindre anmodningene dine er åpenbart grunnløse eller overdrevne.

  • Kontakt

Dersom du har spørsmål eller innvendinger om behandlingen av dine personopplysninger, kan du sende e-post til postmottak@svk.no eller personvernombud@sor-varanger.kommune.no